«Air sea battle» på norsk

Forsvaret har flere avanserte kapasiteter, langtrekkende våpen og sensorer samt en relativt moderne KKI infrastruktur. Det Forsvaret ikke har er konsepter og doktriner som tar skrittet videre fra den klassiske plattform og domenetenkning til å kunne få en full fellesoperativ effekt av kampsystemene.

Fortsatt gjelder avskrekking og evne til tidlig innsats

Nasjoners militære organisasjoner publi- serer skrifter og konsepter som uttrykker hvordan man vil anvende sine styrker, og med hvilket formål. I Norge har vi Forsvarets fellesoperative doktrine fra 2019. Den er, etter mitt syn, ikke så godt dekkende for dagens situasjon. Våpensystemene nå er noe annet enn for ikke mange år siden og den nasjonale strategi er endret. Nå gjelder fremskutt tilstedeværelse, avskrekking og evne til tidlig innsats med høyintensiv krigføring og NATOs aktive involvering dersom avskrekking feiler. Dagens uttalte forsvarsambisjon er tilstrekkelig tilstede- værelse og patruljering for å holde kontroll, signalisere politisk vilje og militær evne til forsvar. Det er en ambisjon å raskt kunne sette alle krefter inn for å slå imot et angrep. Det er en ambisjon å kunne påføre en fiende store tap – relativt sett, og at det så utløser NATO Artikkel 5. For å skape en slik evne til rask høyintensiv krigføring langs kyst og til havs kreves det at Norge med de kapasiteter som nå står til rådighet utvikler et konsept for et nasjonalt «Air Sea Battle».

ANTI-ACCESS/AREA DENIAL

«Air Sea Battle» begrepet er kjent som et amerikansk konsept med opprinnelse i 2010 og deretter utviklet over noen år fra et eget kontor i Pentagon. Formålet var å tenke nytt om hvordan de fellesoperative styrker bedre skulle kunne møte en økende trussel mot blant annet friheten til å operere i internasjonale farvann. På denne tid ble også begrepet Anti Access/Area Denial (A2/ AD) introdusert. «Air Sea Battle» hadde som formål å håndtere A2/AD problemet hvor en motstander vil kunne nekte ens frihet til å operere i et område hvor det er nødvendig å ha aksess. A2/AD er et konseptuelt gyldig begrep som fortsatt anvendes i NATO. Begrepet benyttes blant annet for å definere behovet for ubrutte forsyningslinjer i Nord Atlanteren, Nordsjøen og Norskehavet. For Norge er det maktpåliggende å kunne hånd- tere A2/AD problemet dersom Russland skulle rulle ut sitt Bastionforsvar. En utrul- ling av Bastionforsvaret vil kunne innebære okkupasjon av deler av Nord Norge og total nektelse av bruk av kysten og havene samt okkupasjon av Svalbard og Jan Mayen. Norske styrker må innledningsvis kunne håndtere en slik situasjon nasjonalt og så videre i en NATO kontekst.

Strategiske kapasiteter

Det er upresist når det settes merkelapp på enkeltkapasiteter som «strategiske». F35 er strategisk, ubåt er strategisk, spesialstyrker er strategisk - og så videre. Enkeltvis er disse komponenter lite strategiske. Strategisk blir det først når det settes inn i en helhetlig operasjonskontekst som er profesjonelt ledet fra et hovedkvarter. En enkelt ubåt på patrulje avskrekker lite. Et sveip med F35 avskrekker lite. Derimot vil ubåtene og F35 flyene utgjøre et betydelig problem for en fiende dersom det også er mange andre samtidige problemer å måtte forholde seg til. Politisk uttrykkes det en høy forsvar- sambisjon og satsning på Forsvaret. Dette er gjort ved å sette varslingstiden ned til så godt som ingenting, og ved å ta grep for økt beredskap og fremskutt tilstedeværelse. Forsvarsambisjonen er også uttrykt ved å gå til anskaffelse av kapasiteter som kan virke i et krigsscenario med høy intensitet. For at

forsvarets kapasiteter skal kunne virke på en fornuftig måte, og gi den ønskede effekt, i spennet fred, krise og krig så må det hele sees i en sammenheng. Hvordan kan så «Air Sea Battle» konseptet anvendes i en norsk kontekst slik at forsvarets kapasiteter disponeres i fred for å være klar til krig?

Tenke helhetlig i alle dimensjoner

For det første, en fiende vil kunne iverksette militær aktivitet med få eller ingen indika- sjoner og varsel.

Kapasiteter slik som langtrekkende missiler og spesialstyrker kan bli brukt uten at man forut har sett utgrupperinger av fly, fartøy eller styrker på land. Dette betyr at nasjonale styrker må være rutinemessig integrert og klare til å utføre operasjoner med høy risiko. For det andre, gitt mangelen på varslingstid så må egne styrker hele tiden operere i aktuelt området idet fiendtligheter tar til. Som en konsekvens så betyr det at fregatter, korvetter, ubåter, F35, patruljefly, K&V og NASAMS, i et hensiktsmessig volum må være i oppsatt i en permanent operasjon koordinert fra et NATO eller nasjonalt hovedkvarter. Nasjonale tilleggstyrker må raskt kunne integreres. De nasjonale styrkene må uten tidstap videre kunne integreres i en NATO operasjon.

For det tredje, fienden vil søke å angripe norske fartøyer, fly, kommando innretnin- ger og folk. Fienden vil angripe både det som er utgruppert og det som er i baser. Implikasjonen er at utgrupperinger må være noe skjult, og noe ikke skjult, og basene må være beskyttet. Beskyttelse av baser kan være passiv eller aktiv og sikring av kapasiteter kan også gjøres ved at spredning er en del av operasjonen.

For det fjerde, alle domener vil bli utfordret; land, sjø, luft, cyber og space. Implikasjonen er derfor å tenke forsvaret helhetlig i alle dimensjoner.

En stående fellesoperativ beredskap

Disse fire punkter, som alle stammer fra det amerikanske «Air Sea Battle» konseptet, bør kunne gi næring til den nasjonale konseptu- elle tenkning. Sjømilitære Samfund (SMS) arrangerer sitt Sjømaktseminar i september. Ved årets seminar setter SMS fellesoperasjo- ner i det maritime domenet inkludert cyber og space under debatt. En ambisjon er da gjerne også å få en diskusjon om hvordan det fellesoperative Forsvaret skal virke i konflikt og krig. I dagens fellesoperative doktrine fremgår ikke dette godt.

Det bør i tillegg til de nasjonale fredstids operasjoner som utføres med formål suverenitetshevdelse, hevdelse av suverene rettigheter og etterretning også utvikles konsept for en stående fellesoperativ beredskap og evne til hurtig å gå i krig. I Sjøforsvaret heter det at man «er i operasjon eller forbereder til operasjon». Det samme bør man også kunne si i Luftforsvaret. Ved «Air Sea Battle» på norsk kan tenkningen være at det er en stående utgruppert felles- operativ styrke. Denne ledes fra FOH eller et NATO hovedkvarter integrert i en NATO operasjon. Det er etablert et nettverk. Alle har sin relevante del av bildet og bidrar selv til bildet. Målanvisning er en del av dette slik at NSM og JSM rekkevidder kan utnyttes, og slik at våpen kan fyres fra flere retninger og plattformer samtidig. Det landbaserte og sjøbaserte luftvern er integrert for best mulig missilforsvar. Den utgrupperte styrke i fredstid må variere i volum. Den vil være integrert i øvelser samtidig som beredska- pen er der for hurtig å kunne avfyre våpen. Flere kapasiteter som er i forberedelse til operasjoner vil ha meget kort klartid slik at det deployerte styrkevolum lett kan skaleres opp. FOH, de taktiske grenkommandoer og Etterretningstjenesten er kontinuerlig engasjert. Kjerneelementene i styrkepakken er kapasiteter som kan operere i nettverk og som besitter evne til å angi mål og/eller evne til å fyre våpen. Disse er F35, MPA, K&V, NASAMS, fregatt (med helikopter!), korvett, undervannsbåt, KJK og MJK. Flere ressurser enn dette kan også dedikeres. Styrken må ha evne til å fyre våpen defensivt og offensivt. Overordnet vil det handle om krigsfore- bygging og om å begrense en motstanders evne til å utøve A2/AD i havene som Norge er avhengig av. Operasjonsområdet vil være langt til havs, langs kysten, innover fast- lands Norge, Jan Mayen og Svalbard.

I USA er andre begrep og overskrifter kom- met til, men mye av innholdet er det samme. Et «Air Sea Battle» på norsk kan innebære å løse seg noe fra klassisk luftmakt og sjømakt tenkning. Forsvarets oppgave nummer 1 er å utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO medlemskapet. For å løse denne oppgaven bør sjø- og luftstridskrefter sees sammen i en integrert og stående krigs- klar nasjonal operasjon. Denne operasjon må pågå hver dag i fredstid, og det må utrykkes i doktrinen.

Artikkelen er tidligere publisert i NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN, [NO 5] 2022, ÅRG. 137.