En historisk beretning

Foreningen Sjømilitære Samfunds historie fra 1835, - med Samfundsbygningen fra 1883, inn i en ny tid.

Foreningen Sjømilitære Samfund ble stiftet i Stavern 4. desember 1835. Sjømilitære Samfund (SMS) er i dag en forening med formål å arbeide for Sjøforsvarets betydning og utvikling. Videre å fremme medlemmenes interesse for sikkerhetspolitiske samfunnsspørsmål, vitenskapelige, tekniske, og andre emner av militær betydning. Foreningen skal også legge til rette for samhold og interessefellesskap blant medlemmene. SMS motto er: «For Sjøforsvarets tarv og utvikling». Stiftelsesmiddagen feires årlig i Samfundsbygningen i Horten, den første fredagen i desember. SMS har i dag ca. 2350 medlemmer.

Bakgrunn

For å kunne forstå bakgrunnen for å etablere foreningen Sjømilitære Samfund, må vi gå tilbake i historien, så langt som til

Den dansk-norske marine som etablerte sin marinebase i Stavern i 1750. Marinebasen fikk navnet Fredriksvern, og ble i tiden frem til 1817 bygget opp slik vi historisk kjenner forsvarsanleggene og bebyggelsen i Stavern i dag. Etter at den danske marine ble tilnærmet utradert av England ved det engelske flåteranet på København red i 1807, måtte den norske delen av Marinen greie seg selv, med eget kystforsvar i Stavern. Den danske Prins Christian Fredrik, som var av danskekongen utnevnt som stattholder i Norge, ble senere regent med målsetting at Norge skulle bli en selvstendig nasjon. Den 12. april 1814 opprettet han Den kongelige norske marine, med hovedbase Stavern. Prins Christian Fredrik ble videre valgt til konge av Norge 16. mai, og vi fikk som kjent vedtatt vår Grunnlov 17. mai 1814. Kampen for et fritt Norge førte imidlertid ikke frem. Uten stormaktenes støtte måtte han gi tapt. Norge ble i oppgjøret etter Napoleons krigen ført inn i union med Sverige. I forhandlingene med den svenske krigsherre og kronprins Carl Johan fikk vi beholde vår grunnlov og like viktig, vår eget marine, av 12. april 1814. Ref. Mossekonvensjonen av 14. august 1814.

Valg av Horten som hovedbase

I union med Sverige ble det bestemt at Norge skulle ha et sterkt sjøforsvar. Stavern ble i denne sammenheng vurdert som lite egnet for de kravene som ble stilt til en fremtidig hovedbase.

Vurdering av egnet sted ble igangsatt fra 1815. En bredt sammensatt komité vurderte flere steder i østlandsregionen. Det hevdes at valget ble rettet mot Horten ved en tilfeldighet. Det var komitémedlem, Kommandørkaptein S. Bille, som sammen med resten av komiteen var på gjennomreise når medlemmene måtte oppholde seg i Horten lenger enn beregnet. Dette fordi Bille under reisen mellom Moss og Hortens-tangen hadde glemt sin kjørepiske på fergen. Oppholdet gjorde at medlemmene fikk god tid til befaring og vurdering av indre havneområder med øyene rundt Horten. Komiteen gav senere sin anbefaling at Horten var særlig egnet for den nye marinebasen. Slik ble det. Horten ble valgt, gitt i kgl. res. av 21. november 1818, signert av Statsminister Peder Anker og da unionskongen Carl Johan. Navnet på den nye marinebasen ble Karljohansvern. Det kan her nevnes at vedtaket om Horten som hovedbase ble en heftig sak for Stortinget, som møttes hvert 3. år. Vedtaket om Horten ble av stortinget gjort med et nødskrik grunnet de store kostnadene dette medførte ved kjøp av store landarealene som Horten Gård, Gården Apenes og deler av Falkensten. I tillegg kostnadene som påløp ved å bygge opp en ny hovedbase; - ville det her bli penger igjen for et troverdig sjøforsvar? Var spørsmålet Stortinget stilte seg.

Foreningen Sjømilitære Samfund ble stiftet

Kong Carl Johan var som nevnt opptatt av at det skulle bygges et sterkt sjøforsvar i Norge. Dette utløste debatt mellom sjøoffiserene om hvilken innretning en fremtidig flåteplan skulle få. Overflytting fra Stavern til Horten var en del av denne debatten, som pågikk over tid i Stavernmiljøet. For å få et samlet syn på viktige spørsmål, sendte den mektige Verfts-sjefen, Kommandørkaptein, senere Viseadmiral, J.N. Muller, i november 1835 ut et sirkulær til stasjonenes offiserer om å komme sammen for å drøfte muligheten av; «ved sammenkomst eller på annen Maade at frembringe et Middel til Udbredelse av riktige Begreper m.m om Marinens Anliggender blant Søe Etatens Officerer». Møtet ble avholdt 14. november med innledning fra Muller om å forene oss om faglig spørsmål om materiell og innretning av ny flåteplan. Det ble på dette møtet nedsatt en komité som med sine sonderinger anbefalte at det ble opprettet et fast selskap av varig karakter. Komiteen utarbeidet forslag til lover og sammenkalte til konstituerende møte 4. desember 1835. På dette møtet ble det besluttet å stifte foreningen «Det Sømilitære Samfund». Ved stiftelsen hadde foreningen 36 medlemmer, men steg i løpet av 1836 til 74. Vesentlig for denne perioden var foreningens påvirkning av innholdet ved oppbyggingen av ny hovedbase i Horten. Retningen for en ny flåteplan, som foreningen hadde gitt sitt bidrag til, ble gradvis overført fra Stavern til Horten. Verfts anlegget i Horten ble fra 1849 offisielt betegnet som Marinens Hovedverft. De vesentligste av retningsvalgene for ny flåteplan var bestemt. Foreningen Sjømilitære Samfunds virksomhet ble derfor midlertidig stilt i bero senhøsten 1841. Det skulle gå 25 år før foreningens virksomhet i Horten ble gjenopptatt.

Det var verfts sjef, Kommandør Valeur, som tok initiativ til et møte 7. mai 1866 i den hensikt å gjenopprette SMS virksomhet. Lovene fra 1835 ble noe justert hvor formålet i paragraf 1 skulle lyde; at fremme Marinens Tarv og at arbeide til dens Udvikling». Møte- og Selskapslokale for SMS ble fra 1866 Korps-bygningen – som i dag er Gamle Horten Gjestegård.

SMS inn i en ny tid

I perioden fra 1866 hadde verftanlegget i Horten allerede vært inne i en rivende utvikling. Overgangen fra seilskip til bygging av dampskip ble formgivende og innebar behovet for ny kompetanse innen byggeteknikk samt anvendelse av nye avanserte våpen. Utvikling og taktisk bruk av torpedoen var et slikt våpen. Kompetansenivået i Horten knyttet til den tidens utvikling var på mange områder ledende i landet, hvor også Norges første tekniske høgskole ble etablert av Marinen i Hoten, i Verftsporten. De eldste bygningene og verkstedhallene på «Verven» gjenspeiler i dag den tiden.

Regjeringens Marineminister var på den tiden en betrodd marineoffiserer av høy rang. Slik var det også i perioden 1861 til 1869 når kommandør Hoffner var Marine- og post minister. Han ble avsatt i 1869 etter et maktspill som i sin form var et oppgjør innad i regjeringen mellom nasjonalister og mer konservative konge-tro marineoffiserer. Hoffner var av sistnevnte, og ble av denne grunn erstattet av den yngre «sivilisten» Dr. Ole Jacob Broch som var teknokrat og innstilt på å samarbeide med Stortingets mer nasjonalistiske side. Broch ble videre en viktig reformator gjennom sitt samarbeid med nasjonalisten Johan Sverdrup i Venstre. Ved sin inntreden som Marineminister iverksatte Broch en personlig storstilt gjennomgang av Marinens virksomhet i Horten, og var lydhør for veftets potensiale for videre utvikling og vekst. For SMS og Valeur som verftsjef, var dette så sammenfallende med det syn som foreningen SMS også fremmet, at Ole Jacob Broch for sin innsats ble utnevnt til første Æresmedlem i SMS, 7. april 1869.

Militærkomiteen i Stortinget fremmet senere et ønske om å utgi et sjømilitært tidsskrift. En anmodning gikk til SMS om å påta seg et slikt oppdrag. For foreningen ble dette starten på utgivelse av Norsk Tidsskrift for Sjøvesen. Bladet kom ut i regi av SMS første gang i november 1882. Kommandør H J Muller var den første redaktøren. NTfS utgis fortsatt av SMS som et vel anerkjent tidsskrift for utredinger og debattinnlegg om forsvarsrelaterte spørsmål. NTfS er således pr i dag et viktig talerør for å fremme SMS syn i viktige forsvarspolitiske spørsmål.

Samfundsbygningen ble en realitet

Behovet for et eget klubblokale hadde fra reetableringen av SMS i Horten i 1866 lenge gjort seg gjeldende. Første gang dette behovet ble fremmet som diskusjonstema var i 1878. Viseformann, kaptein B.J.R. Koren, skulle fra da av vise seg å bli den drivende kraft i realisering av byggeprosessen som førte frem til at Samfunds-bygningen sto ferdig i 1883. Tomt på 5,1 mål ble stilt til disposisjon fra Forsvarsdepartementet, ved kgl.res av 3. februar 1880, til en leieavtale kr 4 pr dekar. Det ble inngått kontrakt med byggmester Hansen i Kristiania, som overleverte bygget til SMS 1. november 1883 til en kostnad kr 38.228,10. Med inventar, veianlegg og vannledning ble totalsummen for Samfundsbygningen kr 48.272,38. Givere for å kunne realisere denne store oppgaven var blant medlemmene samt flere andre givere som her kan nevnes: Kong Oscar II, kr 1000, Grev Wedel-Jarlsberg kr 1800, Løvenskjold kr 1200. Det ble samlet inn til sammen kr 41000. Den 15. november ble Samfundsbygningen innviet med standsmessig festmiddag og ball, med 150 personer til stede. Egen sang ble forfattet og innvielsesdagen 15. november skulle videre feires som SMS offisielle festdag. Det ble først fra 1926 at den offisielle festdagen ble endret tilbake til stiftelsesdagen 4. desember. Samfundsbygningen skulle nå brukes som klubblokale og til innkvartering for offiserer og tilreisende til verftet. Ved Kongelig kommandoresolusjon av 25. oktober 1883 ble det gitt tillatelse til ved festlig anledninger å heise orlogsflagget på bygningen. Dette er gjeldende for Samfundsbygningen også i dag.

Med Samfundsbygningen startet en ny æra for den virksomheten SMS kunne være en del av. Hver lørdag ble det arrangert klubbaftener som var meget godt besøkt. Hver vinter ble det oppført teaterforestillinger på huset, og det ble blant Samfundets medlemmer dannet et blandakor. Lokalene kunne leies ut privat samt at bygningen nå var senter for den representasjonsplikt som Marinens sjefer og sjøoffiserer fant naturlig ved fremmede orlogsbesøk. Debatter med påvirkning fra SMS om materiellspørsmål, forsvaret av Norges nordligste landsdeler samt utdanning og tilgang på faste- og vernepliktige offiserer ble blant annet viktige temaer i den kommende perioden, frem til et skifte ved Unionsoppløsningen i 1905.

I 1909-10 ble det foretatt en vesentlig ombygning av huset. Hovedinngangen ble flyttet fra å være inngang fra parken til inngang fra østsiden av huset, slik hovedinngangen er i dag. Til dette var det behov for å utvide tomten mot Hortens skogen med 1,6 mål, til et samlet areal på 6.7 mål. Det ble i tillegg under denne ombygningen installert elektrisk lys i 1. etasje.

Med henvendelse fra en deputasjon fra Samfundet i desember 1905 innvilget H M Kong Haakon VII å være Sjømilitære Samfunds beskytter. 1. mars 1906 besøkte Kongen for første gang Marinens Hovedstasjon og beæret Samfundet med sitt nærvær ved en offisers-middag. De kongelige har senere vært oppnevnt som æresmedlemmer av SMS, hvor det i dag er 3 nålevende kongelige æresmedlemmer; Kong Harald V, Dronning Sonja, Kronprins Haakon. Det kan nevnes at Kong Olav var en flittig besøkende i Samfundsbygningen, hvor han gjennom 36 år var gjest under årets Stiftelsesmiddag. Den ble avholdt første lørdagen i desember. Den årlige stiftelsesmiddagen er nå flyttet til den første fredagen i desember.

Foreningen Sjømilitære Samfund og Samfundsbygningen under skiftende tider

I begynnelsen av 1930-årene var det stor arbeidsløshet og depresjon som preget landet. Forsvarsordningen av 1933 medførte et redusert antall fast personell samt redusert budsjett for vedlikehold og øvelser. Dette mønsteret vedvarte utover til 1939 – 1940 med det resultat som formet Marinens muligheter til å yte motstand ved den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940. SMS virksomhet ble i krigens varighet i noe begrenset grad videreført av medlemmer i London.

Samfundsbygningen ble ganske raskt okkupert av tyskerne. Verdigjenstander ble av medlemmene, ledet av kommandør Bredsdorf, flyttet fra Samfundsbygningen før okkupasjonen fant sted. Gjenstandene ble brakt i sikkerhet i private hjem under krigens varighet. Dette gjaldt blant annet det verdifulle sølvtøyet med sølvbestikk som pr i dag er i bruk i Samfundsbygningen.

Tyskernes okkupasjon gjennom 5 år påførte imidlertid bygningen store skader. Et omfattende restaureringsarbeid måtte i 1950 iverksettes. For SMS var dette igjen økonomiske midler som måtte skaffes til veie av medlemmene. I tillegg til en beskjeden krigsskadeerstatning ble bidrag fra venner av SMS avgjørende. Datidens skipsredere stilte opp, her ved; - Leif Høegh, Anders Jahre, Harry Borthen og Gunnar Hvattum. Samlet sikret disse bidragene hoveddelen av finansiering for det store arbeidet som måtte utføres for å sette bygningen i stand igjen. For sin betydelige støtte ble ovennevnte skipsredere tildelt æresmedlemskap i SMS.

Hovedstyret gjenopptok sin virksomhet i Horten etter krigen frem til Hovedbasen ble flyttet til Bergen 1962-63. Dette skjedde som følge av «Flåteplanen av 1960» med et klart fokus på nordområdene og havområdene rundt. Av praktiske grunner flyttet Hovedstyret sin virksomhet til Oslo mens SMS aktiviteter ble etablert i Bergen med det såkalte «Foreningsstyret». Pr 1. januar 1986, da SMS ikke lenger var en fagforening, flyttet Hovedstyret til Bergen. At Hovedstyret, dog med flere styremedlemmer fra Bergen, forble så vidt lenge i Oslo, må ses i lys av de store endringer i arbeidsforholdene i Forsvaret på denne tiden. Langt større grad av medbestemmelse fra fagforeninger preget denne perioden.

Omfattende behov for vedlikehold av Samfundsbygningen var i 1955 fortsatt påkrevet; - noe SMS avtroppende Hovedstyret i Horten ikke så seg råd til. Innstillingen ble derfor fremmet fra Hovedstyrets ledelse at Samfundsbygningen måtte selges. Dette ble også begrunnet med at hovedvirksomheten for SMS nå ville bli etablert i Bergen. Salg av Samfundsbygningen ble imidlertid avverget i 1955 ved at ildsjeler av offiserer med tradisjoner i Horten inngikk i styret for videre drift og vedlikehold av bygningen, her ved kommandørkaptein, senere kommandør T. Stamsø og kommandørkaptein, senere kontreadmiral N.A. Owren. Høsten 1957 ble Knut Moe tilsatt som restauratør, som sammen med sin Ingeborg utgjorde en lang periode med stabilitet i rollen som vertskap for Samfundbygningen. Et endelig lokalstyre i Horten ble senere etablert 4. april 1963. Med skiftende ledelse over 9 år ble nødvendig vedlikehold og drift av huset ivaretatt.

Etter initiativ fra daværende Sjef ØSD, kontreadmiral Egil Eikanger og daværende president i SMS, kommandør, senere kontreadmiral K.B. Olsen, ble styret for lokalavdelingen avløst for vedlikehold av Huset av et Husstyre for Samfundsbygningen fra januar 1993. Husstyret fikk med denne ordningen overført hovedansvaret for drift og vedlikehold av huset, og besto av Husfar (styreleder) og 3 husmenn (styremedlemmer), med rapporteringsplikt til Hovedstyret v/Generalsekretæren. Husstyrets formål var; «Ta vare på huset og dets historie med den unike atmosfære, gjøre det attraktivt for bruk til fest og møter slik at huset fortsatt kan bli Hortens storstue og et klenodium til gavn og glede»

Husstyrets medlemmer var fra starten:

Husfar, sivilingeniør Jan F Lund, Husmann økonomisjef Tom Knudsen Husmann, arkitekt Ragnar Korneliussen og Husmann orlogskaptein, senere kommandørkaptein Ingvar Fosheim. Endringer i Husstyret ble gjort i 2004 da Jan F. Lund flyttet til sin hjemby Trondheim og Tom Knudsen overtok som Husfar.

Forut for etableringen av Husstyret ble det, med vesentlig støtte fra Forsvarsdepartementet, foretatt en total renovering av husets utvendige eksteriør til sitt kulturhistoriske utseende fra 1883. Dette omfattende arbeidet ble ledet av arkitekt Ragnar Korneliussen. Alt av takplater, vinduer og ytterkledning ble fornyet til sin opprinnelige standard. Huset fikk med denne renoveringen tilbake sitt originale utseende med okergul farge til stor protest fra Hortens befolkning som hadde et forhold til at huset alltid skulle være hvitt. Kjøkkenet ble flytte fra kjeller til første etasje. Det elektriske anlegget ble fornyet, ventilasjonsanlegg for kjøkken og Kongesalen ble montert, samt sprinkleranlegg for å ivareta myndighetskravene til husets sikkerhet. I tillegg til oppgradering av utleierommene og trappeoppgangen, var Huset nå driftsmessig i meget god stand. Bruken og driften av huset tok seg i denne tiden opp. Med leieinntekter fra utleie til vertskapet var utsiktene gode for videre drift. Det kan nevnes at bidraget fra arkitekt Ragnar Korneliussen har vært av stor verdi for den utvendige rehabiliteringen av Samfundsbygningen. Han har i tillegg gjennom 24 år vært medlem av Husstyret, og han er fortsatt aktivt med som styremedlem. Han er for dette gitt varig medlemskap i SMS.

Husstyrets virksomhet, fra etablering i 1993, ble styrende for den videre driften av huset, med vekslende tilsetting av vertskap. Fra 2004 ble Torill og Stig Thorsen tilsatt. Begge var solid utdannet innen hotelldrift og skulle vise seg å bli en drivende kraft for å utvikle Samfundsbygningen til det den er i dag; Hortens storstue. Men fra starten, med vekslende inntjening fra omsetningen, måtte Husstyret prioritere nøkternt de mest presserende behovene for vedlikehold og nyanskaffelser. Med støtte fra Nunn Høgh og arkitekt Finne ble det likevel rom fot renovering av biblioteket og resepsjonen. Et stort løft var det i 2008-09 å få renovert alle badene i utleierommene samt en full renovering av leiligheten for vertskapet. Til dette ble det gitt støttelån fra Hovedstyret i Bergen.

Da sittende Husstyre fra 1993/2004 ønsket avløsning, overtok nytt Husstyre ansvaret for drift og vedlikehold av Samfundsbygningen fra juni 2009. Nytt Husstyre ble da; Husfar, kommandørkaptein Sverre Fiskaa, Husmann, kommandørkaptein Espen Brinch-Johnsen og Husmann, arkitekt Ragnar Korneliussen.

Det mest presserende for det nye Husstyret var oppussing/ renovering av Kongesalen. Valget sto mellom en ordinær fornyelse av tapet og maling eller foreta en full kulturhistorisk forundersøkelse som grunnlag for å kunne rehabilitere Kongesalens tilbake til sitt opprinnelige utseende fra 1883. Valget falt på det siste. Forundersøkelsen ble utført som et spleiselag mellom Husstyret og Vestfold fylkeskommune (VFK), Kulturarv. Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) ble, etter anbud, engasjert for dette oppdraget. De funn som denne forundersøkelsen brakte, dannet grunnlaget for kulturhistorisk å kunne føre Kongesalen tilbake til sitt opprinnelige utseende. Med støtte fra VFK Kulturarv på 1,2 mill., Kongsberggruppen på 1.0 mill., Sparebankstiftelsen på 0,5 mill. og fra en rekke øvrige givere på 0,7 mill. ble prosjektet gjennomført til en totalkostnad på 4,6 mill. Foreningen SMS støttet dette prosjektet med 1,2 mill. Oppdraget ble gitt til en av landets dyktigste entreprenører som kunne utføre denne type malerarbeid, malermester Magne Bratfoss, Oslo. Prosjektet ble gjennomført i henhold til kontrakt på pris og tid, fra 23. januar til 18. april 2013. Kongesalen fremstod fra denne dato med all sin prakt som ved innvielsen av Samfunds-bygningen 15. november 1883. Aktivt medvirkende under det omfattende malearbeidet, var malerfirma Kristoffersen og Sønn AS, Horten. Slik opparbeidet det lokale firmaet viktig kompetanse for pr i dag å kunne påta seg videre kulturhistoriske arbeider i bygningen.

I Husstyret ble det fra 2010 foretatt sonderinger for å vurdere alternative muligheter for fremtidig drift av Samfundsbygningen. For å kunne øke omsetningen var det en begrensning at huset kun hadde 8 utleierom. Et utvidet driftskonsept ble av Husstyret utredet i samarbeid med SMS sentralt, vertskapet og en investorgruppe, Karljohansvern Invest AS. Sist nevnte så muligheten for å bygge et hotell med 39 rom i tilknytning til Samfundsbygningen. Med et utvidet tomteareala på 0,9 mål ble en realisering av et slikt konsept fremmet og vedtatt på SMS Generalforsamling mars 2015. Det fremheves her den støtte som ble gitt av tidligere Generalsekretær, kommandør Bjørn Krohn og tidligere President, kommandør Sigurd Smith. Dette innebar at SMS var villig til å gi Samfundsbygningen til en stiftelse for å sikre videre drift. For vertskapet var dette en utvidelse av samlet hotellkapasitet fra 8 til 47 rom samt kurs- og konferansefasiliteter. Med utvidet driftskonsept hadde dette en årlig stipulert økning i leieinntekt for Samfundsbygningen fra 0,5 til 1,0 mill.

Stiftelsen Sjømilitære Samfund Kulturarv ble stiftet 1. januar 2017. Stiftelsesstyret overtok nå ansvaret for videre drift av Samfundsbygningen. Husstyret ble fra samme dato nedlagt. Husstyrets siste oppgave var å tilbakeføre husets spisesal kulturhistorisk til sitt opprinnelige utseende fra 1883. Dette var nødvendig for å gi økt kapasitet til bevertning, - tilpasset hotellets behov for bespisning. All bevertning ble med dette tillagt Samfundsbygningens fasiliteter som grunnlaget for økt inntekt til Huset.

Med Stiften SMS Kulturarv åpnet det seg en ny æra for drift og vedlikehold av Samfundsbygningen. Foreningen SMS har for dette formålet gitt Samfundsbygningens samlede verdier vederlagsfritt til Stiftelsen for videre forvaltning og drift. Overføringen av Samfundsbygningen til Stiftelsen var en nødvendighet for å etablere grunnkapital for formell registrering. Stiftelsens formål i § 2 er; Å vedlikeholde, ivareta og videreutvikle Samfundsbygningens sjømilitære og kulturhistoriske verdier i et langsiktig perspektiv. Foreningen SMS har i og med Stiftelsen gitt fra seg styringsretten over Samfundsbygningen, men har beholdt i vedtektene § 4 at: «Hovedstyret i foreningen Sjømilitære Samfund oppnevner styret i Stiftelsen». Generalsekretær SMS er valgt som en av 5 medlemmer i stiftelsens styre.

Det oppnevnte styret for Stiftelsen SMS Kulturarv er:

Leder: kommandørkaptein Per Jan Skjegstad, styremedlemmer: kommandørkaptein Espen Brinch-Johnsen (sekretær), kommandørkaptein Sverre Fiskaa, flaggkommandør Hans Chr. Helseth, kommandør Tom Egil Lilletvedt (Generalsekretær SMS), advokat Jon Erik Halvorsen og arkitekt Ragnar Korneliussen. Endringer i stiftelsesstyret er pr 2021 at tidligere banksjef i DNB Horten, Jøran Sørli er valgt til styremedlem og erstatter Espen Brinch-Johnsen som ønsket avløsning.

Det siste rommet som i 2021 ble kulturhistorisk rehabilitert til sitt opprinnelige utseende fra 1883/1905 var Peisestuen. Rommet som opprinnelig var inngangsparti frem til 1905, ble omgjort til peisestue i 1930 tallet. Dette rommet fremstår nå med sin historiske prakt, og er gitt navnet Haakon 7. salong.

En realisering av Samfundsbygningen som «Hortens storstue» har nå tatt form. Dette takket være et særdeles dyktig vertskap som ved Torill og Stig Thorsen har bidratt til å forme dette konseptet. Med sitt driftsselskap, SMS Hotelldrift AS, fremstår den daglige driften av huset og hotellet som en merkevare for å ivareta den kulturarven som SMS representerer, hvor der Horten by og Karljohansvern har sine historiske røtter.

Avslutning

Dette foredraget har lagt vekt på å fremstille foreningen Sjømilitære Samfunds tilblivelse og historie gjennom skiftende tider. Blikket vendt tilbake til etableringen av Den norske marine 12. april 1814 dannet grunnlaget for å kunne forstå og beskrive de utfordringene marinens offiserer sto overfor i den tiden. Fra å være en del av Den dansk-norske marine fra 1750 frem til 1814 - til å bli en selvstendig marine, videreført i unionstid med Sverige – til å flytte hovedbasen fra Staven - til å bygge opp marinens hovedbase i Horten - for gjennom den tiden å være en del av en rivende teknologisk utvikling som formet nasjonens fremskritt innen skipsbyggeteknikk fra seil til dampdrift samt å etablere landets første tekniske høyskole. Foreningen Sjømilitære Samfund har fra sin stiftelse i 1835 vært en aktiv bidragsyter til denne utviklingen, og har gjennom skiftende tider bidratt til å forme Det norske sjøforsvaret slik vi kjenner det i dag. Arven etter SMS er for Horten synlig gjennom Samfundsbygningen. Dette praktbygget videreføres nå gjennom Stiftelsen SMS Kulturarv som Sjømilitære Samfund kulturhistoriske arv. Det rettes derfor en takk til foreningen Sjømilitære Samfund som vederlagsfritt har gitt Samfundsbygningen til Stiftelsen med den verdi dette videre har for medlemmene, lokalsamfunnet, og for Vestfold regionen i et langsiktig perspektiv. Marinens hovedbase kunne se tilbake på en mer enn hundrede år lang historie ved Karljohansvern, før overføringen til Haakonsvern fant sted i 1962-1963.

Litt om gjenstander som er plassert i Samfundsbygningen

I 1914 ble 30 malerier av eldre sjøoffiserer plassert i Samfundsbygningen, malt av Ole Peter Hansen Balling (1823-1906). Dette er malerier som nå eies av Marinemuseet, hvor 22 fortsatte er plassert på huset. Balling var utdannet kunstmaler og dekorasjonsmaler i København. Utvandret til USA i 1856 – han deltok i borgerkrigen i 1861 som kaptein og senere oberstløytnant i et skandinavisk kompani. Han malte senere det store rytterbilde fra borgerkrigen av General Grant og hans 26 generaler. Dette store veggmaleriet henger nå i Kongressbygning i USA.

Tordenskjoldstatuen, plassert i trappeoppgangen til 2. etasje, ble skjenket av skipsreder H. Borthen og avduket av H M Kong Olav på Stiftelsesmiddagen 6. desember 1958.

Oppdatert januar 2023 av Sverre Fiskaa Kommandørkaptein (P)