Forsvarsevnen mindre god til tross for mer penger
Publisert: av Sjømilitære Samfund
Om forsvarsbudsjettet 2018 fra befalets fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Institutt For Forsvarsopplysning og Sjømilitære Samfund (organisasjonene).
Organisasjonene finner det positivt at regjeringen følger opp med finansiering som forutsatt i langtidsplanen (Prop. 151 S).
Regjeringen legger opp til et fortsatt høyt investeringsnivå. Dette er meget positivt. Organisasjonene er bekymret for at det kan synes som at nødvendige investeringer i Hæren skyves ut i tid. Budsjettet viser en styrking av investeringssiden. Derimot legges det opp til begrenset styrking av driftssiden som i liten grad vil bedre en meget anstrengt situasjon knyttet til beredskap og operativ evne.
Kutt i militær utdanning gir svakere operativ evne
Organisasjonene er bekymret for kutt i kompetansebygging og satsing på personell. Vi frykter en ubalanse som vil kunne gi negative konsekvenser for operativ evne. Den pågående utdanningsreformen bygger ned Forsvarets utdanningssystem, noe som vil gi store konsekvenser både på kort og lang sikt.
Effektiviseringstiltak som er forskuttert i dette budsjettet er svært krevende. Det er all grunn til å stille spørsmål ved realismen i å nå disse målene. Oppnås ikke dette blir konsekvensene meget alvorlige.
Kritisk forsvarsevne
Forsvarsbudsjettet beskriver selv evnen til å forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar som ”mindre god”. Det er vanskelig for organisasjonene å se når denne evnen blir ”god”. Organisasjonene mener det er kritisk viktig at forsvarsevnen blir en sentral del av budsjettbehandlingen i Stortinget. Herunder en diskusjon om en plan for å nå målet om 2 % av BNP til forsvar.